Home

Av Eva D. Johansen

Bak mørke gardiner i dempet belysning i kjelleren på RiddoDuottarMuseat (RDM) har jeg, sammen med museumskolleger fra finnmarksmuseene, fått se Poala-Ánde (Anders Poulsen) sin tromme, messingringen og trommehammeren. Dette var den originale tromma, den han brukte og som hadde så stor betydning for hans liv og samfunnet han var en del av. Flere museer i Norge viser kopier av tromma i sine utstillinger, men originalen eies av København Nasjonalmuseum. Tromma er nå deponert til RDM og oppbevares i museets magasin i Karasjok.

Det vi vet om Poala-Ánde og tromma er fra forhørsprotokollen, etter at han ble anholdt for trolldomskunster i 1691 og den påfølgende rettsaken i 1692. Det sies at Poala-Ánde uttrykte at det var en grense for hva han mente forhørslederen kunne forstå ettersom han ikke var en del av samfunnet der tromma ble brukt, og den lokale forhørslederen synes å anerkjenne det, men det var de overordnede som hadde siste ordet i saken. Det var de skriftlærde i København som skulle avsi den endelige dommen. Saken tok imidlertid en ny vending da Poala-Ánde ble funnet drept i ei gamme dagen etter rettsprosessen. En psykisk syk tjenestegutt ble dømt for drapet.

I tre dager rett før årets påskeferie var alle ansatte ved museene i Finnmark samlet i Karasjok for å diskutere et felles løft for finnmarkshistorien. I prosjektet Felles løft for finnmarkshistorien er målet å få til en felles forskningsbasert innsamlingsplan, og diskusjonene på seminaret dreide rundt temaene rettigheter og etikk og hvordan finnmarksmuseenes lokale felt er faglig og politisk relevant både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Museene i Finnmark har mangfoldige oppgaver og er lokalisert og forankret i et spennende felt. Programmet i Karasjok var samlet under overskriften ”Om å gjøre det lokale relevant” og ga en god miks av presentasjoner av prosjekter fra finnmarkskolleger og bidrag fra eksterne foredragsholdere.

Kopi av Anders Poulsens tromme. Fra Alta Museums utstilling.

Kopi av Anders Poulsens tromme. Fra Alta Museums utstilling.

Dette er det andre fellesmøtet i dette prosjektet. Forrige møte var i Lakselv for ca et år siden. Lakselvmøtet i fjor avsluttet med Frank Holen fra U-vett ved Universitetet i Tromsø som snakket om organisasjonsutvikling og poengterte viktigheten av å være i kontinuerlig utvikling for å lykkes, og hvordan kunnskapsutviklingen var et kritisk punkt for mange småbedrifter, for eksempel innenfor reiselivet. Som etablerte, offentlige kunnskapsinstitusjoner med mange fagansatte har museene et fortrinn som også kunne kommet våre kolleger i reiselivet til gode, og i år var fokuset på kunnskapsutvikling i museumsinstitusjonene.

Ny museumsdirektør i Finnmark Johnny-Leo Jernsletten fremholdt betydningen av gjenstanders kontekst, og at museene gjennom forskning kan vise hvordan gjenstander og samlinger har relevans utover seg selv. Konservator Anne-Tove Austbø viste til forskningsbasert innsamling ved Sjøfartsmuseet i Stavanger, der en sjømanns personlige historie om hjemlengsel og dårlig mat kaster nytt lys over hvilke historier gjenstander kan fortelle, og nytt blikk på hvilke historier sjøfartsmuseet har fortalt og hvilke som har vært utelatt. Historiker og styreleder ved Deanu ja Varjjat museasiida/ Tana og Varanger museumssiida Steinar Pedersen påpeker hull i norgeshistorien, som har betydning for forståelse av statens rett og finnmarkingers rettigheter, og at museene i Finnmark både har ansvar for og mulighet til å bidra til at feilaktige og mangelfulle fremstillinger blir utfordret og supplert.

Hva skjedde med Poala-Ánde? I Rune Hagens empiriske undersøkelse av trolldomsforbrytelser i de nordligste fylkene i Norge gir saken mot Anders Poulsen innblikk i trosforestillinger som de dansk-norske myndighetene hadde store problemer med å begripe. I dagens mediebilde gis mange eksempler på at både Finnmarkinger og andre har problemer med å begripe hva det samiske er. Med fokus på rettigheter og etikk i alle ledd i museumspraksis kan museene posisjonere seg ved å synliggjøre, også egen, delaktighet i etablering av historiske forståelser og kulturarv og slik (re)aktualisere museenes betydning for folk og i samfunnet.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s